Pappa og barn

Å være pappa trenges ikke å gjøre komplisert enn det må. Og, slapp av: det er ingen grunn til panikk!

Skal du bli pappa? Eller er du allerede pappa? Uansett hvilken situasjon du befinner deg i så må jeg rett og slett bare si: Ingen grunn til panikk!

Ja, det å få barn og oppfostre dem på en så god møte er på ingen måte noen enkel sak, for å si det slik, men det er også slik at det ikke behøver å være noe hokus pokus heller. Det er egentlig bare å gjøre det som føles riktig for deg, innenfor rimelighetens grenser naturligvis, og følge hjertet. Holder du deg til dette så skal du nok se at det går bra!

Annonse

En omveltning – på en positiv måte

På denne forsiden skal jeg bare si litt generelt om det å være pappa, og videre fremover vil jeg bruke tiden på litt forskjellige ting som jeg mener er viktig å ha med seg når det kommer til denne rollen. Den første gangen man blir pappa er nokså skrekkinngytende, og de aller fleste husker kanskje de første timene på sykehuset hvor man fikk stifte bekjentskap med det lille mennesket som man fra den dag var ansvarlig for.

Jepp, det var skummelt som pokker, og det var ikke fritt for at undertegnede selv hadde en skrekkblandet fryd – hvor skrekken utvilsomt hadde overtaket på fryden! Man går jo fra en tilværelse hvor man er ubekymret i stor grad og hvor man kun har ansvaret for seg selv. Man kan sove så lenge man vil i helgene og man kan stort sett gjøre som man vil. Slik er det og slik har det vært – men slik er det ikke lenger det lille mennesket kommer til verden.

Da snus alt på hodet.

Men som jeg sa: det er ingen grunn til panikk. Kanskje er det tvert om? Et barn fører til at du må forsake en del ting, men du får samtidig ganske mye tilbake igjen. Det må det aldri være noen som helst tvil om. Og husk på at den første tiden gjerne kan være den tøffeste. Man må forholde seg til det nye ansvaret, men må opp om natta for å gi mat, man vil oppleve perioder med veldig lite søvn og mange andre ting.

På den andre siden er det slik at det er ingenting som slår følelsen av å få den etterlengtede halvtimen på sofaen, og det er så visst ingenting som kan trumfe gleden når barnet for første gang sover sammenhengende 5 timer om natta!

Men aller mest: det er ingenting som slår følelsen av å holde babyen din og kjenne den herlige lukten av totalt og komplett uskyld. Babylukt er kanskje det aller beste som finnes, og det er ingen tvil om at denne luken er noe som sitter i neseborene for evig og alltid!

Hvordan blir livet fremover?

Du har som sagt fått et stort ansvar men det er viktig å huske på at du ikke skal gjøre mer ut av det, eller gjøre det viktigere, enn hva det egentlig er. Det mennesket du fostrer opp er ikke noe alfa og omega som krever spesialbehandling og som i hvert fall ikke trenger å høres, sees og dulles med til enhver tid (utover det normale da). Lever du et normalt liv og oppfører deg normalt og støttende overfor ditt barn skal du se at det kommer til å klare seg helt fint gjennom både barndom og voksenliv.

Og apropos voksenliv: barnet ditt vil være barnet ditt for bestandig, og det betyr at du vil være forelder for bestandig. Det kan komme fartshumper i veien slik som for eksempel samlivsbrudd, krangler og mye mer, men husk at barnet ditt bestandig vil være glad i deg – så fremt du har gitt det grunner til å være glad i deg.

Du har i bunn og grunn bare én ting å tenke på når det kommer til din baby og dine barn: du skal være snill og god med dem, og det skal du være hele tiden. Barn lærer av sine foreldre og så lenge du gir dem denne ballasten så vil det gå dem godt her i livet. Det er et ordtak som sier at man høster det man sår og når det er så sant som det er sagt, i hvert fall når det kommer til dine egne barn.

Frustrasjon

Det vil komme mange ganger hvor du vil være så frustrert at du vil rive av deg håret, og du kommer ganger når du kommer til å bli så sint at du vil kjefte og smelle på ungen din. Slapp av, det er helt normalt. Det er vanlig å krangle. Går du over streken er det én ting å gjøre: du snakker med barnet ditt, ber om unnskyldning og forklarer hvorfor du ble sint. Det er ikke verre enn dét!

Ingen er perfekt og perfeksjon skal du aldri strebe etter – det vil rett og slett bare slite deg ut. Noe annet er det ikke å si om den saken.

Jeg håper derfor du finner håp, trøst og råd på disse sidene etter hvert som de bygges opp, og så sier jeg tusen takk for at du orket å lese såpass langt som dette!

Velkommen til min side!